Listeria bakterien og arven fra Bysants

De norsk – russiske relasjonene har aldri vært bedre. Barentssamarbeidet nærmer seg 20 år. Utenriksminister Jonas Gahr Støre overtok lederskapet i Barentsrådet på deres siste møte i Kiruna 10. oktober i år. Ministrene Sergey Lavrov, Carl Bildt, Erkki Tuomioja og Jonas Gahr Støre la fram et felles kommunike som skal sikre enda mer samarbeid i Nord. Vedtaket slo også fast at det skal utarbeides en ny Kirkeneserklæring. Dette nye politiske dokumentet skal presenteres under et statsministermøte i 2013 som en KirkeneserklæringII. Så langt alt vel i Kiruna.

Det som imidlertid stjal all oppmerksomhet under den påfølgende underjordiske pressekonferansen i gruvene i Kiruna, var den norske Kystvaktens oppbringing av den russiske tråleren Sapphire II i vernesonen rundt Svalbard.

Episoden rundt Svalbard er en svært alvorlig utenrikspolitisk sak for Norge. Reaksjonsmønsteret fra vår nabo er ikke like enkelt å fortolke. Det ene er hendelsesforløpet under selve arrestasjonen. Hvorfor slutter ikke Sapphire II den ulovlige utspylingen av fisk i det øyeblikk de vet at de blir filmet av den norske Kystvakten? Jeg tror måten den russiske tråleren opptrådte på var en kalkulert ”fiskeripolitisk” handling. Signalet som sendes ut er at stormakten ikke finner seg i vår fortolkning av forvaltningen i Vernesonen. Russiske fiskerimiljøer følger opp på land ved å irettesette norske diplomater i Murmansk og vår norske ambassade mottar en offisiell protest fra Russland. Utspylingen av fisken er etter min mening mer en politisk handling enn miljøkriminalitet utført fra en tilfeldig russisk tråler. Dette kan kanskje forstås i en russisk stormaktstankegang.

Den andre reaksjonen fra russerne er imidlertid mer komplisert å forstå. Hvordan finne en sammenheng mellom utbrudd av listeriabakterie på norske oppdrettsanlegg og vår håndhevelse av reglene i Vernesonen?

Like etter arrestasjonen av Sapphire II kom lederen for det føderale fiskerirådet Andrey Krainy, med klare uttalelser om at dette vil ramme norsk fiskerieksport til Russland. Dette har nå skjedd, med den begrunnelse at laks fra norske anlegg er infisert av bakterier.

Hvordan er sammenhengen mellom norsk forvaltning i Vernesonen og bakterieutbrudd? Jeg tror at den russisk reaksjonsmåten også har utgangspunkt i våre totalt ulike historiske grunnlinjer. Symbolet i det russiske riksvåpenet er en dobbelhodet bysantinsk ørn. Denne dualiteten i riksvåpenet viser på mange måter det komplekse fundamentet for russisk statsdannelse.

Det faktum at Russland aldri fikk noen renessanse eller reformasjon har medført at russisk selvforståelse mangler en selvkritisk dimensjon. I russisk tankegang er ikke dette nødvendigvis et onde. Russerne er svært overtroiske. Deres tankebaner har ofte okkulte og konspiratoriske trekk. Uten å trekke det for langt, men det ble hevdet av representanter i den russiske dumaen at Russland var blitt ført bak lyset i Delelinjeavtalen. Grunnen var den mistenkelige enstemmigheten i det norske Stortinget. Her må det foreligge et komplott.

Å psykologisere handlingsmønstre kan være farlig. Jeg tror allikevel at russisk reaksjonsmåte ispedd litt hevn, er i samsvar med deres historie. Russisk statsdannelse har røtter både fra Djengis Khans mongolske rike og labyrintisk religiøs okkultisme i bysantinsk kristendom.

Å straffe et naboland med å nekte import av varer de selv til de grader ønsker, er ikke noe nytt. Det er ikke mange år siden de nektet at å importere det mest populære mineralvannet i Russland, fordi det kom fra Georgia. Vannet er nå igjen å få kjøpt i russiske butikker.

Vladimir Putin har sagt at oppløsningen av Sovjetunionen var den største geopolitiske katastrofen i forrige århundre. Hans utsagn fra 2005 er alvor. Det nye Russland vi nå møter har ikke kuttet sine historiske røtter. Tvert imot ser vi hvordan de nye lederne trekker linjer fra tsartiden ispedd ny sovjetisk nostalgi. Et av Putins prosjekter er å gjenreise Russland som en global stormakt av ”sovjetisk” størrelse. Dette dokumenteres i de nye samarbeidskonstellasjoner med de gamle sentralasiatiske sovjetstatene. Sovjethymnen er blitt Russlands nasjonalsang, om enn med ny tekst. De militære flyene bruker røde flagg, hammer og sigd er dog fjernet. FSB er gjenreist med alle de gamle direktoratene som fantes i KGB, kun direktoratet for antikommunistisk virksomhet mangler. Inne i Ljublanka, FSBs hovedkvarter som er det samme som KGBs, er det satt opp en byste av KGBs grunnlegger Felix Dsersinsky. I Murmansk ble plaketten av KGBs grunnlegger aldri fjernet.

Nåværende president Medvedev har på demokratisk vis pekt på sin venn og protege statsminister Putin som Russlands nye leder. Vår gode nabo vil ha stabilitet og fasthet. Den russiske befolkning vil knapt vise følelser i det kommende presidentvalg 4 mars 2012. Med et tsaristisk preg vil Vladimir Putin styre Russland fram til 2024. Saken er klar, Putin er Russlands far. Flertallet av russere vil ha Putin som president fordi han representerer reell makt og stabilitet. En endring i russisk politikk er ikke for vestlige moralister, men vil følge særegne russiske tradisjoner og maktspill. Som nabo vil vi kunne følge denne prosessen på nært hold.

Russland vil være en utfordring og en samarbeidspartner i Nord. Vi må med kunnskap, aktivitet og fasthet vise vår tilstedeværelse. Noen ganger vil det oppstå påståtte politiske listeriabakterieutbrudd i våre lakseanlegg. Slike utbrudd fjernes ikke gjennom noen form for politisk rotenonbehandlng, men med enda sterkere økonomisk og kulturelt samarbeid. Norge skal egentlig være glad for at vi har et reelt utenrikspolitisk eple å bite i, om enn med en bysantinsk bismak.