Kulturkontakt over grensene

Handel mellom russere og nordlendinger har en lang historie, den er kjent helt fra vikingtiden, da russere drev russerne handel med sjøsamene i Nord-Norge, fra middelalderen og frem til begynnelsen av 1600-tallet, da fisk fra Nord-Norge ble fraktet til Arkhangelsk og andre byer og kornprodukter ble fraktet den andre veien. På 1700-tallet bredte pomorhandelen om seg i Nord-Norge og utgjorde etter hvert en viktig faktor for mattilførsel i nord.

Pomorhandelen tok slutt etter revolusjonen i 1917, og kontakten over grensene i nord var meget begrenset. En viktig del av historien om det norsk-russiske naboforholdet er hendelsene i sluttfasen av den annen verdenskrig, da russiske styrker rykket inn over grensen og Øst-Finnmark ble frigjort. Den norsk-russiske konktakten var meget begrenset under den kalde krigen. Men også i denne perioden kom det gradvis i stand noe kontakt over grensen, og her spilte kultur og idrett en viktig rolle …

Barentssamarbeidet
Etableringen og formaliseringen av Barentssamarbeidet var en viktig milepæl i det norsk-russiske samarbeidet. Barentssamarbeidet ble formelt etablert ved et møte blant utenriksministre og andre representanter fra 13 land samt Europakommisjonen i Kirkenes den 11. januar 1993. Møtet fant sted etter norsk initiativ og ble ledet av daværende utenriksminister Thorvald Stoltenberg.

Barentssamarbeidets mål er å fremme et bredt samarbeid på tvers av tidligere skiller, med vekt på praktiske tiltak for å fremme alle typer menneskelig kontakt, handel, investeringer og bærekraftig utvikling generelt. Kultursamarbeid over grensene inngår som en naturlig del av dette arbeidet.

Det er fortsatt sentralt for Norge å fortsette det gode naboskapet mellom landene i en region som er viktig for Norge. Nordområdene er derfor regjeringens viktigste utenrikspolitiske strategiområde.

Regjeringens nordområdestrategi
Regjeringen har siden den tiltrådte hatt oppmerksomheten rettet mot Barentsregionen og det norsk-russiske kultursamarbeidet. Regjeringen slår i Soria Moria-erklæringen fast at den ser Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer.

Regjeringen la frem sin nordområdestrategi i desember 2006. Den overordnede målsettingen er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nord: ”Regjeringens politikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kontakt over grensene i nord.” Hovedformålet med Regjeringens nordområdestrategi, er å få satsingene på alle de felter som berører utviklingen i nord til å trekke i samme retning og gi større effekt. Regjeringens nordområdesatsing skal utfylle den generelle distrikts- og regionalpolitikken.

I mars 2009 presenterte Regjeringen ”Nye byggesteiner i nord - Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi” der det redegjøres for Regjeringens nye satsinger i Nordområdene for å møte kommende miljø- og klimautfordringer og for å utnytte de mulighetene som ligger i nord. Styrking av samarbeidet over grensene over et bredt spekter og sikring av urfolks kultur og livsgrunnlag er blant satsingsområdene som er trukket frem.

Nordområdestrategien handler om å legge forholdene til rette slik at folk i nord kan bygge levedyktige lokalsamfunn med fremtidsrettede arbeidsplasser, gode helse- og utdanningstilbud og rike natur- og kulturopplevelser. Den handler også om å utnytte det store potensialet som ligger i Nordområdene, noe som er av stor betydning både i Norge og internasjonalt.

Kultursamarbeidet i nordområdene
Kulturfeltet og kultursamarbeid over grensene er en viktig del av satsningen. Dette er synliggjort gjennom Mulighetenes landsdel - handlingsplan for kultursamarbeid i Nordområdene, som ble lagt frem i september 2009. Handlingsplanen skal bidra til å sikre og styrke kulturlivet og kulturfeltets bidrag til utvikling i nordområdene. Dette skjer gjennom bidrag til kulturliv og til kultursamarbeid i de tre nordligste fylkene, gjennom en styrking av det norsk-russiske kultursamarbeidet og gjennom styrking av kultursamarbeidet i andre internasjonale fora med nedslagsfelt i nordområdene.

Som del av oppfølgingen av regjeringens nordområdestrategi er det lagt rammer for dette samarbeidet i norsk-russisk handlingsplan for kultursamarbeid i nordområdene, som ble signert av de to lands kulturministere i januar 2009.